'Hvordan kan man snakke med folk man ikke
forstår eller respekterer? Det er det store spørsmålet for meg nå. Både hjemme
i USA og her på reise i Palestina og Israel'.
I går hadde vi besøk av en amerikaner her i
lansbyen. Hele familien hennes var jødisk. Besteforeldrene hennes hadde vært
med å jobbe for å opprette Israel og hatt nær kontakt med de daværende
israelske lederne. En fetter av henne bor nå i en botsetting på Vestbredden,
men hun hadde aldri tidligere hatt lyst til å besøke verken Israel eller ham. Nå,
i en alder av 65 år er hun første gang på reise i Palestina og Israel, men vil
ikke besøke bosetter-fetteren sin 'Hva skulle jeg ha sagt til ham hvis vi
møttes? Jeg kan ikke se for meg situasjonen.
Å komme hjem til en slektning, som jeg egentlig burde være knyttet til,
men som jeg vet bor på okkupert land. Land som er stjålet fra mennesker som nå
lever under veldig vanskelige kår og under kontant trakassering. Vi er jøder.
Hvorfor behandler noen av oss andre mennesker like ille som det vårt folk har
blitt behandlet? Hvorfor har vi ikke mer sympati og empati med andre?' Den eldre
damen hadde mange spørsmål. ' Nå er jeg her for å lytte og observere', sa
hun etter å ha pratet en stund.
Vi lyttet vi også, til det hun hadde å si
og til stillheten som fulgte etter spørsmålene hun stilte.
'Vi stiller oss de samme spørsmålene vi
også', sa en av palestinerne jeg jobber med her. 'Hvordan kan vi snakke med dem som gjør livet
vårt, livet til barna våre og livet til barnebarna våre en evig kamp for
likeverd, rettferdighet og overlevelse? Hvordan kan vi snakke med dem som ikke
behandler oss med noe verdighet eller respekt?' fortsatte han.
Den amerikanske damen nikket svakt og så opp på de store grenene på treet
vi satt under. Grenene beveget seg sakte i vinden. Ingen sa noe. 'Jeg syns det
er best å hente inspirasjon fra naturen', sa hun etter en stund. 'Naturen gir meg ro, kunnskap og kan minne oss på hvordan alle deler av et
fellesskap må ha det bra og få den næringen de trenger for at de skal kunne
vokse og utvikle seg. Sånn er det med oss mennesker også, men noen klarer ikke
å dele og å se helheten og styrken i samspill. Det føles vanskelig å bo i USA
nå. Rasisme har hatt en oppsving eller at Trump kom til makten. Nå er det blitt
normalt og lov å si ting som før var langt over streken. Afroamerikanere på
gaten eller bussen opplever jevnlig å få hatkommentarer slengt etter seg'.
Vi andre ristet på hodet og nikket og
ristet på hodet igjen. Noen ganger kan det være vanskelig å finne ord å dele
med dem man er enige i også.
Og noen ganger bør man kanskje ikke snakke.
Stillhet er viktig. Det gir tankene ro til å finne nye veier. Ro til å reflektere.
Jeg bor sammen med fem barn og to voksne her nede. Nabobarn, kvinner og menn går stadig inn
og ut av huset. Det er alltid liv og røre. Men for et par dager siden besøkte
jeg en familie som hadde fått et nytt hus. Huset var bygget utenfor byen med en
nydelig utsikt. Da faren i huset og jeg
stod ute på terrassen deres i en mild bris og med lav sol i øynene, tenkte
jeg at det alle her i verden kanskje trenger nå, mer enn noen sinne, er å kunne puste ut i
fred å ro og få tid til å tenke over hva som virkelig er rett og galt. Israels langvarige okkupasjon av Palestina er et godt eksempel på hvordan hele befolkningsgrupper blir presset inn i og fanget i sin egen boble og virkelighetsoppfatning. Vi snakker for lite om hvor psykososialt belastende det og hvor farlig og destruktivt det er på lang sikt. Israels
okkupasjon gjør det umulig for palestinere å virkelig puste ut. Framtiden
deres er uforutsigbar, hverdagen er røff. Vi som bor utenfor konfliktområdet må
bruke muligheten vi har til å skape oss perspektiv på ting og til å reflektere
og lære om hva som virkelig skjer og så prøve å støtte opp om de positive
prosjektene som blir etablert her nede. Organisajonen jeg jobber med nå satser
på å jobbe med og for ungdom, kvinner og bønder. Sommerleir, drivhus, et lokalt
market og fotballbinge er bare noen av prosjektene deres. Snart skal vi
publisere noen filmer herfra. Da kan du lære mer om hverdagen og om hvilke
behov lokalbefolkningen her har. Håper
du vil ta en titt.
