Haram og gode tegn!

Når 100 bulldosere kjører fram og tilbake på taket ditt, en flokk sultne ulver hyler, en horve fotografer blitzer i vei med kameraene sine omtrent uavbrutt og småunger kaster tusenvis av vannballonger mot vinduet ditt, omtrent sånn føltes det å være inne den samme natten som flyet eksploderte rett utenfor Beirut.. Regner med at dere også har fått med dere den fæle hendelsen hjemme i Norge.. Haram! 

Den siste uken har vi fått brukt nye deler av vårt voksende arabiskvokabular, Shitta, barrid, marid? Regn, kaldt og syk? Mange er "syke" når det er dårlig vær. Da er det på med pysj og pledd og dubbede tyrkiske TV-serier. Det siste er forresten viktig, uansett vær. Marit og jeg har nesten blitt hekta selv. I helgen hadde vi vår første sleepp-over. Om kvelden satt hele familien samlet på gulvet foran TV-en og pratet om alt og ingenting i flere timer. 

Nesten morgen var det deilig å sitte lenge og vel inne i ruskeværet sammen med jentene og damene og først drikke kaffe, og så få ferske manaish med satar og jibni. Ovnstekte brød med urter og ost laget i et av de mange, mange små bakeriene rundt om i campen. 

Nå sitter vi på vår nye stamkafè i Tyr, og ser utover på bølgene som slår og på alle de gamle privattaxi-mercedesene som tuter og presser seg fram. Den gamle kafeen vår har blitt lagt ned på grunn av pengemangel. Mye dreier seg om penger her. I går var vi på besøk hos en trivelig familie med 8 barn, to rom og et lite kjøkken med hull i taket. Det regner og regner nå som det er vinter, men hullet i taket er det ikke mye de får gjort noe med. Har man ikke penger så har man ikke penger. 

Har man ikke folkeskikk, så har man ikke folkeskikk. Marit og jeg setter enda større pris på overnattingsbesøk og på å bli fulgt hjem etter kvelsbesøk etter en kjip opplevelse her om dagen. Vi gikk ute i skumringen og plutselig kom det en guttegjeng løpende bak oss og fra en smal sidegate, de tok Marit på rompa. Det er rart, men en sånn opplevelse her føles mye sterkere enn om det hadde vært noen drittunger eller teite tenåringer hjemme i Norge som hadde gjort det. Her er sånne hendelser HARAM, ikke bra. Mannen i huset vi var på vei til, insisterte på at vi skulle bli med han ut igjen å se om vi så dem, så han kunne kjefte på dem. Han spurte alle vi møtte på veien om de hadde sett den, dessverre så vi dem ikke igjen, men alle hadde sin formening om hvem det var, alle kjenner jo alle her i leiren.. At vi så en mann med en ølbolks i hånda i går er heller absolutt ikke bra.. 

Men.. alle kjipe ting har som oftes heldigvis en løsning. Biblioteket vårt har et veldig bra prosjekt gående for bekjempelse av og opplysning om narkotikabruk, samt mange aktiviteter og prosjektplaner for ungdom og barn. På dramagruppa vår, der jenter og gutter leker og spiller og ler kommer det flere og flere for hver gang, det må vel være et godt tegn! Og at barna på handicapsenteret lyser opp og stråler av glede når vi kommer, må vel også være et godt tegn:)  Noen setter pris på at vi er her! 

Mens jeg skriver sitter Marit og øver på Sa, Tha, Fa og så videre også videre, vi fikk skryt av arabisklæreren vår på timen i dag! Så nå er det bare å keep up the good work! 

Sammen er man mindre alene

Vinteren har kommet til leiren.. vind, regn, og kulde. Vi må faktisk ha på oss jakke når vi går ut. Heldigvis har varmtvannet kommet tilbake etter et par dagers fravær. I dag har strømmen vært borte hele dagen. At den går flere ganger daglig har vi vendt oss til. Flere og flere ting blir mer og mer naturlig. Spise måltider uten kniv opg gaffel, men med brød ( håbiss) ta på dotøflene når vi går på do, sette opp håret hver dag, ikke se på gutter på vår egen alder når de roper etter oss eller lager kattelyder, si at vi dessverre ikke kan besøke alle hver dag osv...

Å skrive arabisk tror jeg allikevel tar lang tid før blir naturlig for meg. Alfabetet som vi driver og lærer nå er mer enn nok for meg forløpig. Jeg får virkelig satt mitt store kunst-og håndverktalent på prøve:) Her om dagen hadde Marit og jeg ansvaret for en gjeng på handicapsenteret, vi laget blomster med glitter og greier. Da skulle lærerene som gjorde at jeg hatet kunst og hånderverk på ungdomsskoen sett meg:) Jeg har vært sammen med gruppen som gav meg kultursjokk en gang til også, uten andre voksne. Og jeg er egentlig ganske fornøyd. Når de slo hverandre, sa jeg stopp, så dem inn i øynene og tok dem på fanget  og sang ride, ride ranke. Det var en "straff" de ikke var helt vant med, de ble litt satt ut. Da jeg så dem inn i øynene og pekte på tingene de hadde rotet utover, plukket de det faktisk  opp også! Hurra! 

På dramagruppen går også kommunikasjonen bedre og bedre. VI har jobbet en del med rytmer, trommer og improvisasjon. De blir varmere og varmere i trøya,  de har en helt annen og bedre  rytmesans enn barn i Norge men jammen er de redde for å dumme seg ut og slippe seg løs..

Ja, ja.. apropos slippe seg løs! Ukens største happening var da vi fikk være på en del av et bryllup!! En opplevelse som nesten er for uvirkelig å skrive om! Folketog, sang, dans, trommer, klapping, og roping, Masse folk langs gata som så på at brudgommen ble båret fram til brudens hus for å hente henne med seg! Det var som 17. mai bare mer eksotisk... 

Dessverre kommer lykken skjelden alene pleier man vel å si.. i dag var vi  hos damen som tok oss med til en nevøs bryllupp og viste vår kondolanse, hun mistet en annen nevø i en bilulykke i går, han var 12 år gammel. Vi satt i huset hennes sammen med en del andre og bare var der sammen. Det var trist, men samtidig også en litt god opplevelse. Sammen er man mindre alene.. Og sammen det er vi hele tiden her nede! 

Kulturopplevelser og kulturSJOKK..

Noen opplevelser vil man gjerne huske fordi de er så morsomme eller hyggelige: Jenta på bibliotektet som ville at jeg skulle lese en engelsk bok for henne og insisterte på at jeg selvfølgelig måtte begynne på første side. Så der satt jeg og leste utgiver, utgivelsesår, ISBN-nummer osv for en jente med tindrenede nysgjerrige øyne som fulgte nøye med og ikke skjønte noen ting som helst:)
Kjærlighetshistoriene som venninnene våre forteller, om blikk som møtes i smug, og gutter som sitter på spesielle plasser hver dag for å se på jenta han liker når hun er på vei til skolen. Stoltheten og gleden når noen ungdommer på ungdomssenteret når de overivrig viste oss danser og sanger de kunne. Naboen som sminket oss så vil vel så verre ut enn Great Garlic Girls:) Alle besøkene... Og så videre og så videre..
Andre opplevelser kan føles ganske annerledes. Jeg har fått mitt første kulturSJOKK! I går var jeg på et handicapsenter og sammen med noen barn, mens Marit hjalp til med litt dataarbeid. Gruppa telte til ti, lærte fargene og litt av hvert. Læreren var for så vidt tålmodig med barna, men hun dasket dem i ansiktet og slo dem over fingerene med linjal når de ikke gjorde som de skulle. .. Jeg var klar over at det på forhånd. Barneoppdragelsen kan være ganske annerledes her enn i Norge. Men fy søren, jeg tenkte ikke at de skulle være så fælt å oppleve. Det var en lettelse å komme ut fra det trange rommet og føle at jeg fikk puste igjen. Når jeg lærer språket bedre og blir bedre kjent på senteret skal jeg si fra at vi ikke gjør det sånn i Norge... Jeg kan ikke endre deres kultur og tradisjoner, men jeg kan si at det er helt uvant for oss og at vi bruker andre metoder, kan jeg ikke?
At undervisningen her et mye mer strukturert og autoritær enn i Norge fikk vi også erfart da vi hadde vår første dramatime med en gruppe ungdommer, Med en gang det er lek og moro glir konsentrasjonen unna.. At jentene og guttene ikke er vant til å gjøre så mange ting sammen, at kroppslige øvelser er flaut, at ungdommene med en gang vi delte dem i grupper trodde det var snakk om konkurranse og at engelskkunskapen omtrent er lik null gjør ikke ting direkte enkelt for å si det sånn:) Men morsomt hadde vi det i alle fall uansett! Forslag til øvelser tas imot med takk:)
Word on the street er visstnok faktisk at Siri har blitt veldig flink til å forstå arabisk, og Mart, Mårt, Marti..osv( takk mamma for mitt enkle navn:) er hakk i hæl.. I dag hadde vi vår første arabisktime. Artig! Skulle jeg hatt en overnaturligkraft skulle det helt klart vært å kunne alle verdens språk:) Men vi har fortsatt fem måneder, og vi lærer hver dag:) Jalla Bye!

Busstur

Har du noen gang lurt paa hvordan det er aa kjore buss stappfull med damer ut fra en flyktnigeleir! Det er antagelig akkurat som du ser det for deg, trangt, varmt, og utrolig livlig! Arabisk musikk paa full guffe, sang, klapping og de ivrigste paa bakerst benk reiste seg og danset i takt med humpene i veien!
Det er faktisk litt vanskelig a skriv om ka vi opplev her, man veit itj kor man ska bynn, sitat Marit 2.1.10. Vi har vert her en droy uke og har vel omtrent nok stoff til aa fylle en hel bok paa en serie paa sikkert tjue, om opplevelsene vaare. Her er et kort sammendrag. Siri og Marit presenter sitt nye hjemsted: 10 ting du garantert ikke kommer utenom paa en tur rindt i campen: Blikk, barn, klinkekuler, joggedresser, sjal, soppel, bonnerop, kunngjoringer, arabisk musikk, sminke.
Hva har skjedd med oss, vi har blitt mer bevisst paa hvor lite forfengelige vi faktisk er. Naar alle man moter stirrer paa oss, og alle man er paa besok hos kommenterer utseende vaart, er det kanskje ikke saa rart. Vi foler oss som mannen i forholdet naar vi gaar sammen med vaare nye venninner her nede! Naar vi snakker om besok, vi har vel omtrent vaert paa flere besok her paa en uke en paa flere uker i Norge. Vi heller i oss kaffe og te som aldri for! SOT te og STERK kaffe! Favortittserveringen vaar til naa er fritert sukkerklissgodteri! Men tro absolutt ikke at vi misiker maten! Den er fantastisk, rett og slett! Masse gronnsaker og frukt! Matmoren vaar er utrolig snill og omsorgsfull
You are so welcome my dear sier de til oss, og vi foler at de virkelig mener det. Men vi forstaar poenget med at nordmenn pleier aa overlappe hverandre. Vi har vaert paa masse moter . Men naar er motet slutt.., naar teen er drukket opp, naar de bare snakker arabisk, naar vi ikke finner paa mer aa sporre om, naar vi reiser oss og gaar, naar noen andre gaar..
Hver dag gir nye opplevelser. Naar er du lykkelig, naar du foler deg godt tatt vare paa og velkommen.. i saa fall har Marit og jeg hatt en veldig lykkelig uke.. Vi folker oss mer og mer hjemme, vi vaakner ikke lenger klokken 5 av bonneropet, men er alltid like spente paa hva som kommer til aa skje. I gaar var vi i naboflyktingeleiren paa en demonstrasjon, et aarlig arragement siden det var martyrdag! Det var en opplevelse og forst kjore buss med alle damene, og saa hore paa taler og gaa i tog!
Det var imidertid en litt annen stemning naar vi kjorte inn i leiren vaar igjen... aa kjore ut er en frihetsfolelse aa komme tilbake er...ja hva skal man si noe annet..