I fengsel i fengselet

For noen dager siden var vi i fengsel. I det israelske militære fengselet som rommer mange hundre palestinere fikk vi overvære ”rettssaken” til en lærer fra byen vi bor i. Mannen har ingen ordentlig anklage mot seg, men som mange andre engasjerte, flinke, oppegående palestinske menn ser Israel på ham som en sikkerhetstrussel. Hele arrestasjonen og saken i seg selv er like rotete og håpløs som hele “rettsaken” og opplegget i fengselet var. 

Etter å ha registrert oss og fått lærerens advokat til å godkjenne oss som gjester ved rettsaken, fikk vi komme inn bak den første gitterdøren. Etter flere låste dører, etter å ha lagt fra oss alt vi hadde med oss, kroppsvisitering og en like streng sikkerhetskontroll som på en flyplass kom vi oss inn til området der rettssakene blir holdt. Sammen med venner og familie av menn og gutter ned i 9-årsalderen som havner i fengsel satt vi og ventet og ventet. Halvannen time gikk før noen kom ut fra en brakke foran oss og ropte opp navnet til læreren. Mange av de andre rundt oss måtte vente mye lenger enn oss. Det blir aldri satt noen eksakt tid for palestinernes rettssaker, og det er dermed ikke annet å gjøre enn å sette av hele dagen hvis man vil få den med seg. For mange pårørende er den korte seansen en av få ganger de har mulighet til å se den arresterte mens han er i fengsel.

Selve rettssakene foregår i brakker/containere. En brakke kan lett settes opp og lett fjernes. Hvis det blir nødvendig er det ingen problem å skjule måten palestinerne blir behandlet og dømt. Ofte ender en ”rettsak" med en avtale. Ofte dreier avtalen seg om penger, eller om en ”god” deal som tilbyr de arresterte å sitte inne en viss periode og, eller betale en viss sum. Hvis en sånn avtale inngås slipper den arresterte å gå gjennom en ordentlig rettprosesdyre og å  få en konkret tiltale – noe som visstnok ville gjort at han måtte ha sittet lengre.. Lærer-vennen vår fikk vite at han antagelig må sitte i fire og en halv måned. Det ble bestemt på fem minutt. Vi hadde ventet halvannen time på harde trebenker og inne i den lille brakken var alt over før jeg fikk med meg at det i det hele tatt hadde begynt. Folk gikk rundt og pratet med hverandre og de fleste så ut som om de ikke fulgte med på det som ble sagt i det hele tatt..

Vi gikk sammen med lærerens advokat ut av fengselet. Etter å ha gått gjennom den siste gitterdøren sa han  “ tilbake i friheten.” Tilbake i friheten?.. tenkte jeg i  bilen tilbake til byen vår.  Frihet var ikke akkurat ordet jeg tenkte på da vi kjørte hjem langs separasjonsmuren og  gjennom check-pointene. Å være på besøk i millitærfengselet var vel egentlig mer som å være i fengsel i fengselet.

Man trenger virkelig ikke være  i et fengsel for å kjenne seg ufri og innestengt. 

I går var vi i Hebron. Alle skolene i området var stengt i går og tusenvis av skoleelever var samlet i Hebrons hovedgate for delta i en stor demonstrasjon i forbindelse med FN-søknaden.  ( se film fra demonstrasjonen her: http://palestinesolidarityproject.org/2011/09/21/huge-protests-in-hebron-ahead-of-un-bid-for-statehood/ )

Mye skjer i denne ”FN-uken,” Mange har mye de har lyst til å si og mene om saken. Dette har Palestinian Libaration Movement uttalt:

”Palestinerne ønsker å henvende seg til FN for å få internasjonal støtte for en framtidig palestinsk stat. Vi ønsker å legitimere det palestinske kravet om frihet, uavhengighet og statsdannelse.

Flertallet av verdens land støtter en palestinsk statsdannelse. Målet er å legge bak oss flere ti-år med en rigid israelsk okkupasjon av de palestinske territoriene...

Den 194. medlemsstaten, staten Palestina, kommer til å være fredelig, demokratisk og sekulær (ikke religiøs). Det kommer til å være en stat for alle dets innbyggere, som søker fredelige relasjoner med alle stater i regionen, spesielt med Israel. Den palestinske staten vil være en fredelig bidragsyter i et turbulent Midtøsten, hvor det er mulig for alle nasjoner å leve, sameksistere og blomstre.” 

Hverdagen til palestinere i Hebron.
 For å komme inn til souken(markedet) må de gjennom check-pointer. 

“Man tror det ikke før man får se det”  er det ikke det man sier? Jeg håper virkelig på frihet, rettferdighet og demokrati for alle,  men tror jeg på det? Går det an å tro å sånne ting når man ser det alle her i byen ser år etter år, uke etter uke, dag etter dag?

Mange av gatene i Hebron er helt øde..

Forrige gang vi var i Hebron var stemningen på ingen måte like livlig, positiv og levende som under den store demonstrasjonen. Store deler av Hebron er som en spøkelsesby. 400 bosettere har bosatt seg i byen og stengt og kastet ut palestinere fra flere områder. Mange gater, hus og butikker ligger nå øde og forlatt.  2500 soldater, flere check-pointer og piggtrådgjerder hjelper bosetterne å holde orden på palestinerne – eller kanskje vi heller skal kalle dem dyrene, insektene- jeg vet ikke hva... måten de blir behandlet på i Hebron viser i alle fall tydelig at de ikke blir sett på som mennesker...

 Trakassering, vold, arrestasjoner, ødeleggelser... Ting skjer hver dag..

I går ble det skutt tåregass fra vakttårnet ved inngangen til byen vår. Hver dag blir vi holdt øye med fra det høyeste vakttårnet på Vestbredden. Stemningen var veldig spent i går på grunn av FN-opplegget og demonstrasjoner i mange av våre nabobyer. Smågutter stod og hang på gatehjørnene og kastet stein mot soldatene som stadig trakk lengre og lengre inn i byen med de store geværene og bilene sine – og steinene ble altså besvart med tåregass...

Det er drøyt det er jævlig, men det er viktig å se det og det er fint å kunne hjelpe til så godt man kan på ulike måter.

 For et par dager siden var vi med en bonde og høstet druene hans. Det var en fantastisk morgen og vi fikk plukket 50 store kartonger med søte, store herlige druer.  Problemet er bare at bondens åkre ligger nært opptil en av bosettingene nær byen vår. Ved å være til stedet og hjelpe til under innhøstingen er vi dermed ikke bare en hjelpende hånd, vi er dessverre faktisk nødvendige. Se: http://palestinesolidarityproject.org/2011/09/22/psp-farmer-accompanyment-program-begins/ 

En del av gatene i Hebron er delt. I denne gaten må palestinere holde seg på den høyre siden av sperringen.