"He is crazy my dear" sa vår arabiske mor. Etter å ha stått fem minutter og smugkikket ut av vinduet, gikk Marit ned for å spørre hvorfor det var slåssing utenfor huset vårt.
"It`s just fighting. Go up on the roof and see if you want" var svaret vi fikk fra første etasje. Alle menn og gutter i nabolaget stod på gata eller på takene sine og fulgte med. Adrealinet og testosteronet oste. Det var roping og knuffing og alle var en de av bråket uten å egentlig være det..
Mannen som hadde hovedrollen i cirkuset så helt gal ut. Gal av lengsel og frustrasjon kanskje. Det dreide seg om kjærlighetsproblemer.. Selvfølgelig.. Mannen var forlovet, men ble forelsket i en annen jente. Mannens familie mener at han skulle ha holdet på den første. Hun bor i Tyskland. På den andre siden vil familien til den nye jenta heller ikke at den forelskede mannen skal gifte seg med datteren deres. Han ble jo tross alt interessert i henne - og fikk henne til å forelske seg i ham, mens han var forlovet med en annen. Selv nå etter at han har brutt forlovelsen med jenta i Tyskland syns jentas familie at det var og blir HARAM.
HARAM, sa Marit og jeg flere ganger til en gutt til hest på stranda tidlligere på dagen også. Mens vi lå og slappet av ( selvfølgelig fullt påkledd. Vi begynner å få noen heftige t-skjorte og under knærne-skiller:) red han fram og tilbake flere ganger. Da Marit var redd for at hennes solfaktor 50 begynte å miste virkning. Og jeg begynte å lure på om det hadde vært smart å smurt seg inn med solkrem på flere steder enn nesen, ruslet vi tilbake mot leiren. Gutten på hesten fulgte etter. Vi overså ham da han begynte å snakke med oss. Allikevel gav han seg ikke, han styrte hesten så han skilte Marit og meg. Først tok han Marit på skuldra og dyttet litt borti henne. Vi sa stopp! Hva vil du? Halaz. Men tror du han stoppet? Han styrte hesten sånn at han sperret veien for meg - og så grafset han meg på puppen. En 16-17 år gammel gutt. Fy faen!! Jeg ble satt ut der og da. Men det jeg virkelig tenker på nå er hva som fikk ham til å gjøre det. Hva tenker han om oss? Ikke om Marit og meg spesielt, men om utenlandske jenter generelt. Han ville aldri i livet ha gjort noe lignende med jenter fra leiren.
For vår egen del er det på en måte ikke så farlig. Vi skal dra herfra om en måned. Men med tanke på de norske jentene som skal komme etter oss hit, er det viktig å få sagt fra når sånne ting skjer. Det skal på ingen måte tolereres! Sjefen på biblioteket stilte frivillig opp som detektiv og private bodyguard. Vi fant fram til hesten eier. Han visste hvem som hadde lånt hesten. Mannen var veldig, veldig lei for det som hadde skjedd. Han sa at han skulle snakke med faren til gutten og gutten selv, og aldri la ham få låne hesten igjen. "He will punish him" sa detektivvennen vår. Hva den straffen kan være, vet jeg ikke. Men alle var enige om at det hadde vært en vellykket etterforskning.
Det er fint å ha gode venner. Vi har ikke bare detektiver og bodyguarder i vår nærmeste omgangskrets. Her om dagen var vi på kjøretur med vår selvutnevnte privatsjåfør.
"I want to go to.. ett eller annet vi ikke skjønte" sa han.
"You want to go to the toilette" spurte jeg.
"No, I want to go to.. vi forstod fortsatt ikke hva han ville)
"Do you want to go to Thailand" prøvde Marit seg.
"I want to go to tailor"
Vår sjåfør er god i engelsk. Men det må innrømmes. Det er ikke så sjelden at vi ikke forstår hundre prosent av det han sier... Denne gangen var det nok i tillegg det at de ikke er så vanlig for oss at folk snakker om å gå til skredderen.
Her er det mange av dem.
Moren til to av jentene på dansegruppa vår er skredder. Vi ble bedt med hjem til de to flinke og ivrige søstrene. Som hos alle andre ble vi tatt godt i mot. Skreddermoren sa at døtrene snakket om Siri og Marit hver dag! Det syns hun var koselig. (og det syns vi også ) Men at de så på Hannah Montana vher dag, syns hun kanskje ble litt vel mye.
Jeg har kanskje skrevet det før. Alle jenter elsker Hannah Montana. Livet Disney-superstjernen lever er totalt annerledes enn hverdagen til jentene i leiren. Jeg syns det må være litt merkelig for dem å sitte å se på det hele tiden. Allikevel er det på en måte litt oppklarende. Når det folk ser av utenlanske folk er amerikanske high-school- jenter og superstjerner, er det kanskje ikke så rart at gutter på stranda våger seg til å ta på puppene våre. Vi er og blir annerledes. Det er aldri helt fred å få.. Selv når vi går søndagstrimtur utenfor leiren. Og prøver å stenge omverdenen ute med solbriller og Ipod, er det umulig å ikke merke blikkene, tutingen og ropingen. Hver dag blir vi målt opp og ned å både ukjente og kjente. "Nå har du blitt tjukk" Nå har du blitt tynn" Nå er du brun" Nå er du rød" osv. osv. osv. Hvis du trodde damer med heldekkende kjoler og hijab er mindre kroppsfiksert enn oss.. Tro om igjen.
Vi er gått tom for romantiske komedier. Nå er det actionfilmer som gjelder. Det passer litt bedre inn i omverdenen. Er det snakk om kjærlighet her, er det høyst sannsynlig mer action enn komedie og romantikk med i bildet. En venninne åpnet seg her om dagen. Hun er 26 år, bor hjemme og har ikke mann eller barn. Hun føler selv at hun er veldig sent ute. Flere menne har fridd til henne, men hun sa.. " Nå er jeg kresen. Jeg vil ikke ha kjærlighet. Jeg vil har en mann som er god i hodet."
Jeg vet ikke hvor mange ganger Marit og jeg har sittet og snakket om hva kjærlighet egentlig er, etter å ha vært på jentebesøk. Venninnen vår som har dro til Sverige til forloveden sin, er en av grunnen til det. Vi fikk en melding av henne her om dagen! Hun gav uttrykk for at hun har det bra. Bryllupet stod som planlagt, men hun rakk å snakke ordentlig med mannen. Han hadde lovet å gi henne et godt liv. Og forklarte seg med at han hadde blitt stresset av å ha henne så langt borte. Insj Allah, snakker han sant.. Noen actionfilmer har også en lykkelig slutt!
