Hva har vi opplevd denne uken? Jeg skal prøve å gjøre det litt enkelt i dag..
Noe som var fantastisk:
Hadde jeg kunnet beskrive innvendige følelser, hadde dette blitt en nytelse å lese. VI har stått på ski og vært 2500 moh, og nytt fantastiske natursyn! Slalåm og påskestemning i Faraya-skisenter er vel det nærmeste jeg antagelig kommer til å være Hemsedal på hele oppholdet vårt her. Inga inviterte oss. Sammen med Edward, Vebjørn og Anders stappet vi oss inn i en servise (taxi) og kjørte en drøy time fra hovedstaden. Og så var vi på fjellet! Jeg har ikke hjemlengsel, men når jeg opplever ting jeg normalt gjør i Norge, så merker jeg at jeg virkelig setter pris dem, og det er jo bare fint!
Noen å undres over og tenke på..
Å komme til en flyktningeleir og tilpasse seg livet gir der krever litt tid og det gir deg et kultursjokk. Men nå har vi opplevd at det å komme ut i det for oss mer ”normale” livet.. det gir i grunn et omtrent like stort kultursjokk og krever også aklimatiseringstid. Marit og jeg dro til Beirut i helgen. Lørdag vandret vi rundt downtown. Vi følte oss som bønder i byen. Vi gikk og vandret og kikket på alle designerbutikkene som ligger på rekke og rad i et nyrenovert område som er gjenoppbygd etter krigen og som byggefirmaet som fikk ansvaret for det visstnok tjente sykt mye penger på å selge videre til butikkkjeder. Vi så på butikkene, men nesten mer på folkene. Da vi slo oss ned på en kafe, satt jeg omtrent bare og måpte. For det første snakket vi om hvordan det ville vært å se vennene våre fra campen vandre rundt i området og det virket bare så fjernt. For det andre fordi folkene som faktisk spaserte forbi virket så fjerne fra livet vi har vendt oss til å leve... Menn i dress med sigarer så feite som grillpølser og kanskje verst av alt damene som trippet av sted på sine høyhelte sko. Og bak dem, hvem kom bak dem? Der kom de to barna sammen med barnepiken fra Thailand eller Filipinene. Vi så ikke det en gang.. vi så det mange ganger. Det er vel ”in” å ha en nanny.. Men fy søren så kvalmende det var å se... Folkene oste penger og de nøt å vise det fram...
Noe å blir trist av:
Dårlig nytt om vår forelskede nabo som sitter på trappen og venter på at kjæresten hennes skal gå forbi. Hun har drømt om at han skal komme til familien hennes og spørre om de kan forlove seg denne sommeren. Men nå.. nå har hun fått vite at det ikke er mulig. Hun må vente i minst to år til før han har fått tjent seg opp nok penger til å kunne forsørge en framtidig kone og få seg et hus. Vi har fått høre flere og flere historier om krig, frykt og kjedsomhet...
Noe å le av:
Etter å ha vært her på kafeen vår pleier vi å ringe vår taxisjåførvenn og han har fått en ny CD av Inga. Så nå er det ABBA greatest hits på full guffe! Når vi kjører tar han seg friheter. Vi råner mye og han tar som regel noen ekstra runder i tilfelle han får flere kunder. Forrige uke satt Marit stuckt mellom tre damer og to babyer i baksetet. Og jeg satt og sang sammen med Annifrid, Agneta og sjåføren og breiet meg i framsetet.
Vi har sett oss selv på TV. Kvinneunionen markerte kvinnedagen og den lokale TV-kanalen var på plass Da vi satt og zappet på TV så vi noe kjent, og plutselig dukket det opp to lyslugger mellom alle hijabene og sjalene!
Noe å være fornøyd med:
Vi lærer å snakke i fortid i arabisktimene.. Dametrimmen ruller og går!
Det blir varmere og varmere. I dag var det som å være i en badstue midt på dagen,.. Marit har begynt å bruke solfaktor 50, og vi blir brunere og brunere.
Noe veldig interessant:
Nå klarer jeg ikke helt å konsentre meg, jeg sitter og skrive og samtidig er jeg en del av samtalen Marit har med en UNIFIL- soldat fra Australia. Utrolig interessant å snakke med ham. Alle sier det og det står i avisene - den politiske situasjonen her nede blir mer og mer ”tense.” Å høre soldatens historie og hans opplevelser herfra er lærerikt, som alle andre samtaler med folk her. Utlendinger i et fremmed land blir så fort venner. Som gjengen i Faraya.. En som jobber i en organisasjon, en som er ferdig med masteren sin i Noge og er her og lærer arabisk. En som jobber som journalist og lager reportasjer for NRK, en som studerer på det amerikanske universitet i Beirut og så Marit og meg, VI hadde antagelig aldri møttes i Norge, men her har vi masse å snakke om! Veldig koselig å møte dere, takk for en veldig fin dag folkens hvis dere leser dette! Og til alle dere andre: det er så koselig å høre fra forskjellige kanter at dere leser bloggen!
Jom said!
Bildene er fra leiren, fra Beirut og fra Faraya!
