For det første; hvis man skal synge en sang hanlder det ikke om å treffe samme toneart, eller synge riktig og samme melodi, det handler om å formidle et budskap. Den som synger med høyest og kraftigst stemme er gjerne den som formidler - altså synger best.. Jeg har en liten drøm om å få til et kor her nede, men da skal man jobbe hardt, mente musikeren. Sangene som synges her skal helst være sånn at alle andre kan klappe eller danse til, om sangeren er tonedøv spiller ingen rolle..
For det andre; hvis det er snakk om elektrisk utstyr som for eksempel en sangmikrofon som vi brukte på dramagruppen for å overdøve alle guttene på trommer, er det av og på som gjelder. Og på betyr full guffe, så full guffe at det spraker i de godt brukte høyttalerne. Det er ikke så lett.. Samspill og improvisasjon er ukjente begrep her nede, sa musikeren. Når vi hadde en mimelek på dramagruppa, ventet barna med å mime til noen av de eldre barna forslo hva de kunne gjøre, og så gjorde de akkurat det. Hierarki er tydelig i alle sammenhenger.
Å være her er virkelig kulturstudier på høyt nivå. Oj, nå ble akkurat en mann kastet ut fra cafeen fordi han satt her bare for å se på oss... I går var det endelig vår tur til å se litt. Hver dag på samme tid sitter nabojenta vår på 20 år utenfor huset sitt og venter. Venter på at gutten som forhåpentligvis skal fri til henne tilfeldigvis skal rusle forbi på gaten nedenfor. I går ventet vi sammen med henne. Marit rødmet og jeg tror hjertene til alle tre begynte å slå litt fortere da vi hørte skritt. Gutten kom tilfeldigvis forbi med en kompis, og jenta visste akkurat når han tilfeldigvis kom til å snu seg og tilfeldigvis kikke opp mot oss. Og sånn går no dagan.. Love is in the air, men når kjærligheten bare er i lufta kan den kanskje også blåse bort. I går var vi hos en familie der sønnen i huset nettopp har måtte bryte en forlovelse. Grunnen er litt uklar, de ulike familiemedlemmene sa forskjellige ting, damene sa pengemangel, eller at jenta hadde møtt en annen. Faren sa at ikke passet sammen. Trist var det i alle fall. Rammen der bildet av de to hang første gang vi besøkte dem ,var tom. Og bildet på kommoden var revet i to. Jenta skal glemmes og kofferten sønnens familie gav henne etter forlovelsen er returnert. Moren beygnte å gråte da hun åpnet den for å vise alle de fine tingene de hadde kjøpt. Sexy undertøy, nattkjoler, sminke og bamser.. Stemningen var trist, men innholdet må jeg si overrasket meg litt:) Lurer på hva en norsk jente hadde sagt hvis hun hadde fått en rød tangetruse og en gjennomsiktig nattkjole av svigermor i forlovelsesgave.. Selvom det her om dagen var veldig tydelig at noen vi var på besøk hos syns jeg hadde passet veldig bra med en gutt de hele tiden snakket om. Tviler jeg på at jeg noen gang kommer til å ta imot en sånn koffert:) Det godtas at vi sier at vi i Norge sjelden gifter oss før vi er ferdig med å studere.
Noen ganger føler jeg meg eldre enn en del av jentene her og noen ganger yngre. Vi har på mange måter veldig forskjellige livserfaringer. At det er vanlig at jenter spiller fotball i Norge, og at jeg har spilt i mange år og til og med vært fotballtrener, tror folk her omtrent ikke på.. Jenter på vår alder er gjerne fulltids husmødre og har barn. De har kommet til et stadie i livet det antageligvis er en del år til jeg kommer til. Men hva har de gjort før det? De fleste sitter inne. De ser på TV, studerer ( hvis de går på skole fremdeles ) eller tar i mot besøk som stikker familien?
Hvis nye livserfaringer og opplevelser gjør deg eldre, kommer Marit og jeg virkelig til å eldes før vi kommer hjem til Norge. En ting som etter dagens arabisktime gir meg grå hår på hodet eller hva det er man sier - er det arabiske alfabetet. Hvorfor må de ha bokstaver som heter sa, sa med trykk, sha, za, za, med tungespissen bak tennene osv. Det er så mange bokstaver som er vanskelig å skille...
I morgen er det meldt regn og storm. Så folk sier det kanskje er best å holde seg inne. Endelig kan vi kanskje få pugget litt ordentlig. Marit er forkjølet og vi har begge to røde prikker i ansiktet og på armene som vi ikke vet hvor kommer fra , så vi har sikkert ikke så vondt av å slappe av litt.
