Det er litt morsomt at jeg ikke vet hva jeg skal begynne å skrive om i dag. Jeg tenkte at jeg skulle skrive noe om at Marit og jeg tenker på mye. Tenker, funderer, undrer og filosoferer. Etter seks uker i en helt ny kultur tror jeg vi kan utnevne oss selv til hobbyfilsofer. Akkurat nå sitter jeg og tenker på det lille spøsmålet: hva er viktig i livet... Hvorfor? Fordi vi hele tiden hører om forskjellige drømmer, synspunkter og livserfaringer.
Eksempel en: Dame ca 25 år. Var overlykkelig her om dagen fordi hun etter mye slit har bestått en eksamen i tysk, nå kan hun endelig starte søknadsprosessen som kan få henne til sin palestinske forlovede i Berlin.
Eksempel to: Dame 37 år. Fra Ukraina, jobber som øyelege i leiren. Har åtte års utdanning fra Ukraina der hun møtte sin palestinske mann. De flyttet sammen tilbake hit. Hun tar imot pasienter hjemme og er nesten aldri utenfor huset sitt. Hun elsker sine tre barn og lever for dem, men hvordan er dett å være hjemme dag ut og dag inn?
Eksempel tre: Far på 48 år. Har fire barn, et av hans største ønsker er at sønnen skal gifte seg med en Europeer så han kan komme seg ut av leiren og få seg et liv.
Veldig mange drømmer om å komme seg ut, komme seg til Europa. Mange forteller stolt om onkelen sin i Tyskland eller fetteren de har i Danmark. Men jeg vet ikke.. Det jeg hadde drømt om hvis jeg hadde bodd her og visst hvordan det er i Europa, er kanskje ikke å komme meg dit, men å ha de samme rettighetene man har i Europa her nede. Eksempel fire, viser at det ikke er så lett og så fantastisk å flytte til Europa: Mann på ca 25-30 år, har jobbet i både England og Tyskland, men har nå kommet tilbake til leiren og giftet seg. Hans 18 år gamle kone venter snart deres første barn. Lover og regler og jobbmuligheter er bedre i Europa. Venner, familie, det sosiale livet er bedre her, sa han. Og han valgte altså det siste...
Jeg vet ikke helt hva jeg fikk fram vet å skrive dette her. Men uansett, det jeg prøver å si, er at vi er forskjellige.. og det er kanskje ikke alltid gresset er grønnere på den andre siden.. I alle fall er det ikke sikkert at det grønne gresset smaker sånn som du hadde tenkt. Mange her drømmer om å komme til Europa. Men mest av alt drømmer de kanskje om å komme seg vekk herfra. De bor trangt og innesperret og de har ikke den friheten de burde ha hatt. Men de har tradisjonenene sine, de har familien sin og kulturen, og det er kanskje det viktigste i livet?... Kunnskapen jeg har fått og opplevelsene jeg har hatt med folkene og kulturen her nede til nå gjør at jeg enda mer ønsker at de skal få beholde alt det postive i livet og kulturen sin, og ikke måtte flykte til Europeiske land, men at de skal få komme hjem. Hjem til Palestina.
Jada, hobbyfilosofi.. det ble kanskje bare rot.. så her kommer noen stikkord om livet ellers:
Jeg har lært at det er veldig smart å sove med ullsokker.
Prikkene i ansiktet er borte. Men både Marit og jeg har vært sørpe forkjølet ett par dager..
Vi utvikler stadig nye undervisningsmetoder.
Marit ler seg ihjel hver gang jeg strever meg gjennom de arabiske lydene på arabisktimene.
Vi har lært å skrive navnet vårt og flere ord på arabisk.
Barna på handicapsenteret blir stadig bedre i basketball!
Jeg leder yatzyturneringen vi har gående om kveldene.
Marit mener jeg kommer til å bli gift her nede..;)
Vi har vært på en flott forlovelsesfest!
og..
Vi har besøk av Anniken og Inga fra Norge, så nå må vi gå:)
Kos dere med noen få bilder fra dagliglivet vårt, hos bakeren, i Tyr, i et bryllup, på stranda og Marit i gata vår i leiren!
