Slapp av det er ikke så ille som det høres ut. Eller altså, det har vært bomber og det har vært begravelse. Men tittelen på ukens blogg kunne like gjerne vært: Lyden av baby og bryllupJ
Venninnen vår på 18 år har fått en fantastisk søt liten jente. Jeg vet ikke om vi virkelig har blitt mer følsomme, eller moderlige eller hva, men både Marit og jeg fikk tårer i øynene første gang vi så lille Johanna og de stolte foreldrene sammen.
Å se vår 17 år gamle nabo gifte seg et par dager etterpå var også rørende. Hun er så ung – på alle mulige måter, hvis man kan si det sånn. Hun er liten, barnslig og søt. Hun vil ikke alltid gjøre som moren sin sier, og hun krangler alltid med småbrødrene sine. Nå har hun ansvar for sin egen husholdning og hun har en mann. Hun skal lage mat, hun skal vaske, hun skal ta imot gjester og hun skal snart ta imot en liten baby. Hvis ikke et nygift par får barn i passelig tid etter at de har giftet seg er det antageligvis noe galt.. Selv om jenta bare har flyttet til huset mannen har bygget femti meter lenger ned i gaten står hun på egne ben nå.. Og søsteren – (hun som venter på at kjæresten skal gå forbi hver dag) - hun må sitte alene. Moren gråt og gråt på bryllupet. Det var nok mange ulike følelser i de tårene.. Folk lever bokstavelig talt oppå hverandre, så det må føles veldig spesielt å gifte bort et av barna sine.
Alle er enten naboer eller familie her. Naboene til naboen vår som giftet seg, gråt ikke gledestårer under bryllupet. De var ikke der.
Når noen dør i leiren, sørger familien sammen i tre dager. I tre dager spiller de koranvers på høyttalere og sitter samlet utenfor huset til den som har dødd. De setter fram mange stoler. I løpet av de tre dagene har hele nabolaget, venner og kjente sittet en stund sammen med familien, drukket kaffe og vist sin kondolanse. Det var litt haram at naboen feiret bryllup under sørgeperioden. En del av naboene var skeptiske, men fest er fest, og det var ikke akkurat få som møtte opp og danset i solnedgangen. Når det er et stort åpent utendørs bryllup i leiren benytter mange sjansen til å gratulere, danse og til å komme seg ut litt. Det er kjekt å se og å vise seg litt fram!
Vi var redd for at Israel ville vise seg fram her om dagen også. ”Det der er en bombe ,” sa en av de ansatte på biblioteket da vi satt og planla fotoprosjektet (som nå er i gang!) ”Jeg vet hvordan en bombe høres ut” fortsatte hun, skrudde på TV-en, bladde seg fram til nyhetene som ikke sa noen ting som helst om bombing i Sør-Libanon. Bombene fortsatte – det var en spesiell stemning i rommet noen øyeblikk. Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte. Jeg tenkte mest på hva de andre rundt meg tenkte, hva de palestinske vennene mine tenkte. Hva hvis det faktisk blir krig i 2010, som mange har spådd..
Da sjefen på biblioteket kom inn og sa at det var den libanesiske hæren som hadde øvelse, pustet alle ut. Selv syns jeg det var litt rart å gå ut på gaten etterpå. Det smalt, og det smalt høyt rett i nærheten av oss, det ristet litt i bakken, men barn og voksne holdt på som før. Det er ikke nødvendig å være redd for ting det ikke er nødvendig å være redd for.
Nå er det stille. Jeg sittet på taket på huset vårt og skriver. Det eneste jeg hører nå er hanen som galer, og noen barn som går til skolen. Det er det sistnevnte som gjør at jeg skjønner at det er morgen, hanene i leiren galer stort sett hele dagen. I tillegg til haner er det også flere dyr i leiren. Noen sauser og kuer og en hest også. I utkanten av leiren er det grøntområder, med små åkerlapper, som blir dyrket opp av bønder fra leiren. Alle kattene som vandrer omkring, er det ingen som eier. De lever av søppelet -akkurat som rottene. Hva kakerlakkene lever av, vet jeg ikke, men det kommer flere flere nå ( til Marits store glede.) Mange salamandere er det også for tiden. Og på stranda så vi for ikke lenge siden en kjempeskilpadde. Kult!
Nå må jeg pugge litt arabisk, det er ikke så kult. Eller egentlig er det jo kult, men på grunn av alt besøket vårt er det lenge siden vi har hatt arabisktime nå, så da krever puggingen litt ekstra innsats.
Jeg skrev bloggen i dag tidlig. Og kan nå meddele av arabisktimen gikk bra! At vi fikk gå hit langs stranda uten å bli stoppet! At vi har kjøpt oss, (eller faktisk fått..) 5 nye DVD som ikke har kommet ut på DVD i Norge enda. Hurra for ulovlig nedlasting og brenning.. Og hurra for broren til venninnen vår som har en DVD-tralle på markedet her i Tyr.
