Hva
hjelper deg opp når du er helt nede? Hva trenger du for å lære og
for å føle deg bra? Hva gjør at du føler deg trygg og at du kan
slappe av? Hvordan kan man få gjennomarbeidet virkelig tunge
opplevelser i livet? Hvordan kan din personlighet endres ikke bare
gjennom det du opplever, men gjennom det du gjør med det du
opplever.
Har du
tenkt over det?
Jeg
tenker på det stort sett hele tiden for tiden og jeg teller ned til
jeg skal drive forskning på et sted der jeg kan lære mer om, og
kanskje enda tydeligere forstå relevansen i alle spørsmålene mine:
Palestina. Snart er jeg der igjen. Enn så lenge sitter med nesa i
bøker og hendene på tastaturet og lærer så mye jeg kan om
traumer, om posttraumatisk vekst om konstruktiv grubling og om
umiddelbare kroppsliggjorte erfaringer og selvtransformasjon. Men
snart. Snart skal jeg på feltarbeid. Det er ikke så mange ukene
siden jeg kom hjem fra min forrige tur til Palestina, da som
reiseleder og turarrangør for Til Palestina 2013. Denne
gangen reiser jeg ned alene som masterstudent og fersk forsker i
drama og teaterfagfeltet.
Jeg
tror det i størst grad er reiser, og da i stor grad reiser til
Midtøsten, og de to semestrene jeg bodde og jobbet der som gjorde at
jeg bestemte meg for å ta en master i drama og teater. Hvorfor?
Gjennom arbeid med blant annet ulike fritidsaktiviteter i en
flyktningleir i Libanon og i et betent område på Vestbredden i
Palestina, har jeg gjort meg opp mange tanker om nytten av utvikling
og gjennomføring av kunstneriske og kreative prosjekter for barn og
unge. Jeg har sett gleden barn og ungdom opplever gjennom deltakelse
i teaterprosjekter og opplevd energien ungdommen får og gir
hverandre i ulike former for samspill og samarbeid. Jeg har sett hvor
fint og viktig det kan være å få et pusterom fra sin egen
virkelighet og på den måten få rom og ro til å komme nærmere og
få kontakt med andre deler av seg selv. Jeg har blitt kjent med
mange barn og unge og deres hverdagslige tunge utfordringer og på
bakgrunn av mine nye vennskap har jeg stadig blitt mer interessert i
hvordan man på best mulig måte med ulike innfallsvinkler og
metoder kan bruke drama og teater som et verktøy som fungerer i
konteksten og kulturen og for menneskene det skal brukes sammen med
sine premisser.
Uansett
hvor mye man skulle ønske man kunne ta tilbake tiden og viske vekk
all krig, alle konflikter, all urettferdighet, så går det ikke.
Fortid er fortid, men framtid er ikke bare noe som kommer, det er noe
vi alle sammen er med på å forme. Jeg
er opptatt av kreativitet og kunstnerisk arbeid som noe som kan bidra
til egenutvikling og på samme tid noe som kan sette dagsorden i sin
kulturelle kontekst, åpne til debatt og dermed bidra til at unge
med en tung og stor personlig bagasje opplever å delta i noe
nyttig, skapende, endrende og samlende på samme tid.
En
palestinsk fredsarbeidende kvinne sa en gang til meg: «Vi må
satse på barna. De er framtiden. Hvis barna blir ødelagt, blir alt
ødelagt».
I dagens norske
forskningsartikler om barn og traumer kan man blant annet finne disse
overskriftene: «Traumer
hos barn – blir de gjemt eller glemt?» «Vi
vet for lite om traumehjelp for barn og unge». «Traumer
hos barn og unge fanges ikke opp» «Medisiner hjelper ikke
traumatisert ungdom».
Hvis
nyere forskning viser at flere spesialister hevder at kunnskapen om
og oppfølgingen av barn med traumer er for svak, samt at medisiner
ikke hjelper som en del av en eventuell behandling, hva bør man
gjøre? Hvilke måter viser seg å fungere når man tilnærmer seg
ungdom som har vært utsatt for svært dramatiske episoder i livet
sitt? Kan teaterdeltakelse
bidra til at ungdommer i Palestina ikke blir ødelagt? I
min masteroppgave ser jeg på om deltakelse i ulike teaterprosjekter
kan være en bidragsyter til mulig traumatisert ungdoms oppnåelse av
de forholdsvis nye teoriene om posttraumatisk vekst.
Jeg
har veldig mange spørsmål og veldig mye jeg ønsker å finne ut av
og lære mer om under mitt feltarbeid ved et ungdomsteater. Jeg
er spent og jeg gleder meg til hva de neste ukene vil bringe. Du
er hjertelig velkommen til å «bli med» på reisen. Det føles fint
å ha børstet støv av denne bloggen igjen. Framover skal den
oppdateres med bilder, opplevelser og erfaringer fra en forskende
førjulstid i Palestina.
