torsdag 1. desember 2011

Not - farewell, but - see you!

Fødselskirken
For noen dager siden var vi Betlehem. Mørket hadde senket seg og stjernene skinte over fødselskirken.  Neste dag satt vi som alltid ute i solen og spiste frokost. Det har regnet et par dager så nå er gresset grønt igjen etter den lange og tørre sommeren. Blomstene blomstrer på samme tid som julelysene blir tent i Betlehem.

For to dager siden kom en av sjefene våre opp til oss da vi satt vi ute og nøt solen etter lunsj. "Dere må skrive en rapport" sa han.  "3 unggutter har blitt arrestert."  Mens jeg satt og noterte ned navnene deres, ringte telefonen til sjefen. " De har fått en ekspropieringsordre i nabobyen. Israel kommer til å ta 12 dekar land og utvide området sitt... Etter noen minutter satt vi i bilen med kameraene klare. Da kvelden kom hadde vi lagt ut tre nye rapporter, en film og flere bilder.

Neste dag startet med dans og sang og moro med ungene som bor under oss.  

Jeg har skrevet det før - kontrastene er store på Vestbredden og i hverdagen vår her.

 "Kom hjem - skrev en venninne til meg på mail i dag. "Kom hjem, du går glipp av pepperkakebaking, gløgg og Love Actually - tradisjonen vår på 1. desember".

Jeg skal hjem.. Jeg reiser snart.
I går kveld ble det arrangert avslutningsfest for oss på senteret, alle engelskelevene våre troppet opp og det ble dans og skuespill, gaver og taler. I ettermidag hadde vi avslutningsmiddag med  "familien". Alle som bor under oss i underetasjen og dem vi har jobbet tettest med. Alle troppet opp - småungene tasset omkring, de voksne pratet og lo og røykte og diskuterte -  det var full rulle og høyt volum!

Jeg gleder meg til å komme hjem. Jeg gleder meg til å kunne ta en varm dusj, vaske klærne mine ordentlig, gå ut når jeg vil, møte venner og familien, bake julekaker i ro og fred og ikke være redd for å våkne opp til enda en arrestasjon i nabolaget, enda mer landkonfiskering eller eventuelle problemer i demonstrasjoner eller på gata.

Jeg gleder meg til å komme hjem, men jeg gleder meg ikke til å dra. Jeg kommer til å savne livet her, folkene her.  Hverdagen...




Naboene våre utenfor huset vårt. 






I barnehagen

"This is not farewell, but see you" har jeg sagt til flere i dag, men før jeg skal se vennene mine her igjen, skal jeg se alle venner og kjente i Norge! 

God advent alle sammen! 
Ses snart:)