Røykinga, råninga, tuting, roping, krangling, gestikuleringen, blomster, varm vind, havet, hjelpsomhet, glaning, ro, uro – minner.
Nå er vi her igjen...
Vi er i Libanon. Dette blir liksom begynnelsen av andre kapittel om Marit og mine opplevelser her nede..
Det er ni måneder siden vi var her sist, men hotellresepsjonisten i Beirut kjente oss igjen, vi kjente igjen gutten som står på og pakker inn varene på supermarkedet på hjørnet, vi kjenner igjen så mye.
I dag har vi gått og gått, pratet og pratet.
Det føles fint, og det føles rart og det føles naturlig.
Vi er i Beirut, snart skal vi lengre sør...
.. snart skal vi hjem til flyktningleiren vår.
