Har du noen gang lurt paa hvordan det er aa kjore buss stappfull med damer ut fra en flyktnigeleir! Det er antagelig akkurat som du ser det for deg, trangt, varmt, og utrolig livlig! Arabisk musikk paa full guffe, sang, klapping og de ivrigste paa bakerst benk reiste seg og danset i takt med humpene i veien!
Det er faktisk litt vanskelig a skriv om ka vi opplev her, man veit itj kor man ska bynn, sitat Marit 2.1.10. Vi har vert her en droy uke og har vel omtrent nok stoff til aa fylle en hel bok paa en serie paa sikkert tjue, om opplevelsene vaare. Her er et kort sammendrag. Siri og Marit presenter sitt nye hjemsted: 10 ting du garantert ikke kommer utenom paa en tur rindt i campen: Blikk, barn, klinkekuler, joggedresser, sjal, soppel, bonnerop, kunngjoringer, arabisk musikk, sminke.
Hva har skjedd med oss, vi har blitt mer bevisst paa hvor lite forfengelige vi faktisk er. Naar alle man moter stirrer paa oss, og alle man er paa besok hos kommenterer utseende vaart, er det kanskje ikke saa rart. Vi foler oss som mannen i forholdet naar vi gaar sammen med vaare nye venninner her nede! Naar vi snakker om besok, vi har vel omtrent vaert paa flere besok her paa en uke en paa flere uker i Norge. Vi heller i oss kaffe og te som aldri for! SOT te og STERK kaffe! Favortittserveringen vaar til naa er fritert sukkerklissgodteri! Men tro absolutt ikke at vi misiker maten! Den er fantastisk, rett og slett! Masse gronnsaker og frukt! Matmoren vaar er utrolig snill og omsorgsfull
You are so welcome my dear sier de til oss, og vi foler at de virkelig mener det. Men vi forstaar poenget med at nordmenn pleier aa overlappe hverandre. Vi har vaert paa masse moter . Men naar er motet slutt.., naar teen er drukket opp, naar de bare snakker arabisk, naar vi ikke finner paa mer aa sporre om, naar vi reiser oss og gaar, naar noen andre gaar..
Hver dag gir nye opplevelser. Naar er du lykkelig, naar du foler deg godt tatt vare paa og velkommen.. i saa fall har Marit og jeg hatt en veldig lykkelig uke.. Vi folker oss mer og mer hjemme, vi vaakner ikke lenger klokken 5 av bonneropet, men er alltid like spente paa hva som kommer til aa skje. I gaar var vi i naboflyktingeleiren paa en demonstrasjon, et aarlig arragement siden det var martyrdag! Det var en opplevelse og forst kjore buss med alle damene, og saa hore paa taler og gaa i tog!
Det var imidertid en litt annen stemning naar vi kjorte inn i leiren vaar igjen... aa kjore ut er en frihetsfolelse aa komme tilbake er...ja hva skal man si noe annet..
